Pappapermen / 5 mnd på veien | UK og Skottland

Vår Hero camper ble kjøpt i slutten av 2025. Den opprinnelige planen hadde lenge vært å bygge ut på hytta, men vi kjente litt på at vi da ble mer bundet fast på et sted. 

Planen var at da kunne vi farte litt rundt og så bo i den når det var fullt på hytta. Vi begynte smått å planlegge hva sommeren skulle bli, en datter som ble 1 år i løpet av juli og hva man kunne få til.

En sen (noe fuktig) kveld ble planene plutselig veldig store. Vi skulle bruke hele min pappaperm og kona skulle ta fri fra jobb. Leilighet ble lagt på Airbnb og vi startet innkjøp for å få Hero Camperen til å bli vårt nye hjem i 5 måneder.

Vi kjøpte inn det vi trodde trengtes for å være på veien i 5 måneder. Kjøkkenet hadde utstyr og vi hadde klær! Vi la plastfliser for å pynte kjøkkenveggen og hang opp kroker til jakker inne. Planen var å reise til Scotland, ruten var uvisst og planene veldig løse. 

Bilen var et av mine største bekymringer, ville den holde? En 12 år gammel Skoda med 1.4 liter bensinmotor og suboptimal automatkasse. Skulle den klare seg gjennom bratte smale veier i England og Skotland? Jeg la til og med en plan for å måtte importere en britisk bil. Men neida, denne campingvogna er faktisk såpass lett at selv vår bil takla å kjøre 10000km med den.

Like før 9 måneders dagen til Hedda dro vi. Leiligheten var pakket ut av, en liten testtur til hytta og en sving innom Magnor, vi skulle ha på plass et bord inni camperen og få vegger til Bushwakka markisen. De første nettene i Norge var med 1-2 grader på natten, så dieselvarmer var godt å ha.

Den 9. april satte vi kursen fra Norge mot Kielfergen i Göteborg (langt bedre pris enn fra Oslo). Planen så langt var å dra innom Luxemburg for å hilse på Linnea sin søster, deretter ferge fra Dunkirk til Dover.

Med verdens flinkeste datter klarte vi 500km første dag fra Kiel og kom oss til Luxemburg på to dager. Alt av kjøring gikk knirkefritt og jeg var veldig glad for at Hero Camperen er så lettkjørt.

Turen gikk videre etter tre fine dager i Luxemburg, vi humpet oss gjennom Belgiske småveier og inn til Frankrike, der fergen tok oss over kanalen til Dover.




Dorset, Devon og Cornwall er helt nydelige steder. Jeg hadde vært der som barn, men Linnea fikk oppdage hvor vakkert Englands sørkyst er. Vi tilbrakte langt mer tid der enn vi tenkte, men det var jo aldri lagt noen ordentlig plan.

Jeg fikk testet kjøreferdigheter ofte, både at det var på feil side og med henger. Og for de som vet hvordan noen av veiene kan være i sør-England, så var det mange spennende episoder. Jeg har måttet rygge inn på et jorde for å slippe forbi to traktorer på en smal vei, rygge ned til en møteplass for å slippe forbi en camper. Har da vært godt å ha en vogn som tåler litt terreng og grøft.

Man merket på veien og på campinger at det var mye blikk å få. Kveldene fikk vi mye oppmerksomhet av våre naboer på campingen, samtlige kommenterte hvor kult setup vi hadde. Noe vi absolutt var enige i, for det er ikke alltid om å gjøre å ha mest plass i vogna når du er ute på tur.

Et tips til alle som skal reise i utlandet, ikke glem å fyll gass. For vi har måttet utstyre oss med britisk flaske og regulator ved dette tidspunktet.

Etter en del tid på på Englands sørkyst flyttet vi oss sakte nordover. Et obligatorisk stop var Clarksons farm, kjøpte de beste pølsene jeg noen gang har spist. Deretter kjørte vi litt lenger, målet var fortsatt Skottland. Vi hadde halvveis lagt planer på veien dit, som endret seg etter hvert. Vi tilbrakte noen dager i Peak District og videre på kysten i Yorkshire før vi nådde målet vårt i Skottland. 

En måned hadde nesten passert, og vi hadde alle tre blitt enige om hvor godt vi sov i vår Hero camper. Det hjalp også at vi hadde hatt stort sett bra vær til nå.

Vår første natt i Skotland ble en «wildcamp», noe som er litt gråsone visse steder i Skotland. Men de er langt friere enn England. Dette ble vår eneste camping i det fri, da vi fant ut at det var godt med dusj og toalett når det fortsatt var litt kjølig og periodevis ganske bløtt. Vi campet på jorder og lagde mat med kuer og sauer som nærmeste naboer, selv med litt kjølige dager kunne vi nyte naturen rundt oss mens vi lagde mat.

Hero Camperen var i sitt rette miljø når vi kjørte smale flotte veier gjennom Argyll og oppover til Isle of Skye. Syklene bakpå fikk kjørt seg, og jeg lærte at det å dekke dem hadde nok vært smart. Men det er jo noe sjarmerende å sykle med et kjede fullt av rust gjennom øde stier i Skottlands skoger.

Vi var innom mye og måtte hoppe over en del, men sånn er det når man tar livet med ro og ikke legger rigide planer. Det vi står igjen med etter 2 måneder på tur i Storbritannia er at vi må tilbake! Tilbake til det vi hoppet over, og det vi vil oppleve igjen. Steder man forelsket seg i og de man ønsket man så.

Men turen vår var jo egentlig ikke over, selvom vi var på vei «hjem». Hjemmet var jo med oss, og turen bar jo videre til Sverige og hytta. Der ble vi resten av sommeren og koste oss. 

Takk for oss - vi gleder oss til neste eventyr med Hero Camper. 

Hilsen Sam, Linnea og Hedda